Fransk valg kan gi ny børsuro og eurosvekkelse Søndag er det valg i EUs nest største økonomi. En seier for ytterpartiene kan ryste eurosonen, men også påvirke norske markeder og kronekursen. FREXIT-RISIKO: Selv om valget kan skape uro rundt eurosonens fremtid, understreker seniorøkonom Ingvild Borgen i DNB Markets at det skal ekstremt mye til for
Søndag er det valg i EUs nest største økonomi. En seier for ytterpartiene kan ryste eurosonen, men også påvirke norske markeder og kronekursen.
FREXIT-RISIKO: Selv om valget kan skape uro rundt eurosonens fremtid, understreker seniorøkonom Ingvild Borgen i DNB Markets at det skal ekstremt mye til for at Frankrike bryter med EU. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Cicilie S. Andersen / E24
Meningsmålinger viser at både ytre venstre og ytre høyre kan vinne det franske valget, noe som kan ryste eurosonen.
Utfallet kan påvirke norske markeder og kronekursen.
Økonomene spekulerer i tre mulige scenarioer etter valget, inkludert markedsuro og politisk ”deadlock”.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Før søndagens første runde i det franske valget viser meningsmålingene at både ytre venstre og ytre høyre kan komme til makten. Det betegnes som «pest eller kolera» i markedene.
– Dersom resultatene av første valgrunde gir noen indikasjon på at en av disse kan få rent flertall, tror jeg det kan gi mer oppgang i franske og søreuropeiske statsrenter, en svekkelse av euroen og generelt et lite fall i risikoappetittenfall i risikoappetitteninnebærer som regel børsfall, sier seniorøkonom Ingvild Borgen i DNB Markets til E24.
Oppgangen i statsrenter kommer fordi investorer krever mer betalt for høyere risiko knyttet til sine utlån.
– Hvordan vil valget påvirke kronekursen?
– Det er ikke helt klart. Svakere euro vil jo alt annet like gi sterkere krone mot euro, men fall i risikoappetitten gir typisk fall i kronen, svarer Borgen.
Les på E24+
Fransk kaos er bare forsmaken
– Vil påvirke norske markeder
Hun viser til at kronen styrket seg mot euro med den økte uroen rundt utskrivningen av nyvalg i starten av juni, samtidig som franske statsrenter steg.
– Men når franske statsrenter har steget igjen de siste par dagene, har kronen svekket seg, så det er ikke helt godt å si, legger hun til.
SVINGER: Til tross for store svinger den siste måneden, er kronen nå tilbake rundt samme nivå som ved inngangen til juni. (Når grafen går ned betyr det at kronen styrker seg, det vil si at euroen koster mindre) Foto: Skjermdump fra Infront
– Hvordan blir Norge eller påvirket av valget?
– Dersom ytre høyre eller venstre danner flertallsregjering, og prøver å gjennomføre kostbare valgløfter, kan det gi konflikt med EU og betydelig markedsuro. Det vil også påvirke norske markeder.
– Men utenom et slikt «worst case» scenario, så tror jeg det skal mye til før valget nå får noen særlig innvirkning på Norge. Valget i 2027, når det er både presidentvalg og parlamentsvalg, blir viktigere, tilføyer hun.
– Kan bli stygt
Både Marine Le Pens Rassemblement National (RN) på ytre høyre og valgalliansen Nouveau Front Populaire (NFP) på motsatt side går til valg med program som innebærer en markant økning offentlige utgifter.
– Kort sagt foreslår RN retningslinjer som er litt mer forretningsvennlige enn NFP. Men sistnevnte foreslår i det minste måter å finansiere utgiftene på, via en kraftig økning i skattene. Førstnevnte har få troverdige finansieringsforslag, oppsummerer Borgen i en analyse.
Frankrike hadde i 2023 et offentlig budsjettunderskudd på 5,5 prosent. Det er det neste høyeste i eurosoneneurosonenLandene som bruker euro etter Italia. Hovedregelen i EU er maksimalt 3 prosent. EU har derfor allerede startet prosessen med å tvinge frem bedre budsjettbalanse.
– Hvis ikke en ny regjering viser tegn til å moderere sin politikk, til tross for renteøkning og reprimander fra EU, kan det potensielt bli stygt, med ringvirkninger til andre deler av eurosonen og euroen, tror Borgen.
Økonomens tre scenarioer etter valget:
RN eller NFP vinner et direkte flertall og prøver å presse gjennom sin populistiske politisk agenda, men blir til slutt temmet av markeder og EU.
RN eller NFP vinner et rent flertall, men modererer sin holdning fra starten, på grunn av frykt for ugunstige markedsbevegelser og irettesettelser fra EU.
Ingen partier oppnår flertall, og det vil i stedet råde politisk «deadlock» i kommende tre år.
– Selv om det kan virke skremmende at enten ytre høyre eller ytre venstre kan komme til makten i eurosonens nest største økonomi, vil de stabiliserende kreftene i finansmarkedene og EU sannsynligvis begrense hvor dramatisk situasjonen faktisk vil bli, skriver Borgen.
Runder med Grexit, Frexit og Italeave
DNB-økonomen påpeker at Frankrike lenge har blitt ansett å være en såkalt kjerneøkonomi i eurosonen, med statlige lånekostnader mer på linje med de i Tyskland og andre land med strengere finanspolitikk og mindre gjeld.
– Dette er nå i ferd med å endre seg, og en regjering ledet av enten RN eller NFP, som tar sikte på å holde sine politiske løfter vil trolig sementere det skiftet, skriver Borgen.
Siden Frankrike er eurosonens nest største økonomi, og at samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland var nøkkelen til dannelsen av både EU og euroen, så kan en fransk regjering med en konfronterende holdning til EU føre til fornyet frykt for et euro-oppbrudd og fremtiden til eurosonen, legger hun til. Dette kan igjen føre til flere negative markedsreaksjoner i hele eurosonen.
– Ser du i verste fall for deg ny frykt for at Frankrike bryter ut av unionen?
– Nei, jeg tror få vil frykte det. Man har vært gjennom så mange runder med «Grexit»-, «Frexit»- og «Italeave»-frykt i eurosonen det siste tiåret. Erfaringen viser at det skal ekstremt mye til for at noe sånt skal skje, sier Borgen.
– Men en konflikt mellom EU og EUs nest viktigste økonomi ser ikke så bra ut, og kan nok bidra til en type usikkerhet som kan skape betydelige markedsbevegelser.
Massivt krasj
I investormiljøene og nabolandene i eurosonen er stemningen svært spent. Sjeføkonom Silvia Ardagna i Barclays frykter ville tilstander.
– Vil den neste regjeringen inngå kompromiss eller vil den «go crazy» (bli helt vill)? Hvis den blir helt vill … da blir det et massivt krasj, sier hun til Financial Times.
Økonomene i SEB ser også stor usikkerhet før valget. De viser til meningsmålinger som tyder på stor suksess for høyresidens RN med 35 prosent av oppslutningen, fulgt av venstresidens NFP med 27 prosent og Macrons parti Renaissance med 20 prosent.
SEB regner med at ingen av de vil få over 50 prosent og at man derfor vil gå til runde to uken etter.
– Hovedscenarioet er at det blir to valgomganger og at usikkerheten er stor frem til andre runde er over, skriver SEB.
– Bekymringer om franske offentlige finanser i et valg som står mellom to finanspolitisk upålitelige og mindre reformorienterte alternativer har fått markedet til å presse opp rentespreadenrentespreadenForskjellen i statsrenter mellom de to landene mot Tyskland.
SEB tilføyer at ytre høyre den siste tiden har forsøkt å ”makronisere” sin politikk i et forsøk på å berolige investorer.
