Prestisjebygg står tomt: – Selvsagt flaut

Prestisjebygg står tomt: – Selvsagt flaut Glassbygget på rådhuskaia i Oslo står tomt for tredje sommer på rad: – Kommunen må få ut fingeren. Forlatt og glemt: Fisketorget står tom nok en sommer. Foto: Hallgeir Vågenes / VG Mahdi Rahimi Publisert: For mindre enn 1 time siden Oppdatert nå nettopp Kopier lenke Kopier lenke Del


Prestisjebygg står tomt: – Selvsagt flaut

Glassbygget på rådhuskaia i Oslo står tomt for tredje sommer på rad: – Kommunen må få ut fingeren.

Publisert:

Refleksjonene i glassveggene viser byens travle hverdag, mens innsiden er et kontrast til byens puls utenfor.

Bygget som skulle være en møteplass for både lokale og turister, har ikke sett aktivitet i tre år.

Fisketorget i Oslo AS som eier bygget har tapt flere millioner siden åpning i 2017. Tore Stangebye er styreleder og medeier i selskapet.

I fjor skrev E24 at Fisketorget enda ikke hadde funnet nye eiere. Det har de fortsatt ikke greid.

– Vi har tapt millioner av kroner og det er selvsagt flaut, men det er også skammelig for politikerne når turister strømmer inn og ser et prestisjebygg står tomt, sier Stangebye.

Les på E24+

Dette er årets dyreste boliger

FLAUT: Tore Stangebye er styreleder og medeier. Han synes det er flaut at selskapet har tapt så mye penger.

Tapt titalls millioner siden 2017

I 2012 ble det enstemmig bestemt av Oslo bystyre at hovedstaden skulle få eget fisketorg. Bygget skal ha kostet privatinvestorene 40 millioner kroner å bygge, og sto klar for åpning i 2017. Etter fire års drift gikk selskapet konkurs i 2021.

Bakgrunn for konkursen var coronarestriksjoner som ledet til redusert kundetrafikk, forklarer Stangebye.

I driftsårene tapte selskapet titalls millioner.

Ifølge regnskapet for 2021 gikk eierselskapet med et underskudd på 9,7 millioner kroner.

– Vi taper fortsatt 250.000 kroner hver måned. Det er millioner av kroner tapt, sier styrelederen.

Kostnadene er primært knyttet til betjening av banklån og leie til Oslo Havn. Stangebye sier prosjektet ikke er en økonomisk gullgruve, men ønsket om drift i bygget står sterkt.

– Kommunen må få ut fingeren

En av dem som gjerne skulle sett aktivitet i glassbygget, er fiskeren Bjørn Nilsen. Han ser utover det tomme fisketorget og sukker.

– Det er masse turister og lokale som kommer for å kjøpe fersk sjømat. Kommunen må få ut fingeren, det er helt på trynet at vi ikke har et fungerende fiskemarked i hovedstaden, påpeker han til E24.

– Det burde vært servering her, kanskje med servering på taket så folk kan nyte utsikten utover kaia, foreslår han.

Turistene Jane og Jinee er på plass i hovedstaden.

Turistene Jane og Jinee fra Minnesota uttrykker sin skuffelse over det stengte fisketorget.

– Det føles ut som en tapt mulighet, både for oss som turister og for byen som kunne tilby noe unikt, sier Jane.

– Et stengt fisketorg er virkelig trist, spesielt i et land som er så kjent for sin fisk, legger Jinee til.

Les på E24+

Meglerens metode kan øke finansierings­beviset med én million kroner

Håpet lever for Oslos prestisjebygg

Fisketorget i Oslo AS har en festeavtale festeavtale Avtale mellom to parter som gjelder bruk av en grunneiers grunn til et eller flere formål i en bestemt tidsperiodemed det kommunale selskapet Oslo Havn som først utløpet i mai 2046. Ifølge avtalen fra 2015 er det gitt tillatelse til å etablere et Fisketorg, der bygget skal primært brukes til salg av fisk og sjømat.

En mulighet som vurderes er å kombinere salg av fisk med arrangementer og servering.

– Vi har sendt en søknad til Plan og Bygningsetaten og forventer svar i august 2024, sier Stangebye.

Med underskudd som vokser for hver dag er det nødvendig for Fisketorget i Oslo AS å komme til enighet med Oslo kommune om endring av brukstillatelsen.

– Ifølge brukstillatelsen fra 2015 kan deler av bygget brukes til bevertning, men ikke uteservering, sier Rolf Rolid, senior kommunikasjonsrådgiver i Plan- og bygningsetaten.

Han forklarer at søknaden som er sendt inn gjelder primært bruksendring for å tillate permanent uteservering.

Det er andre gangen eierne bak bygget har sendt søknad om å endre tillatelsen.

– Vi fikk avslag på forrige søknad. Hvis kommunen ikke godkjenner den nye utredningen, så må vi snu oss rundt og gå til politikerne, sier Stangebye.

Han mener så lenge politikerne ikke har viljen til å få lys i bygningene så er det ikke økonomisk bærekraftig å drive bygget.